Oppsummering
Denne søndagen ble vi minnet om at det å følge Jesus og tjene andre ikke alltid er lett. Det finnes sesonger hvor vi kjenner på tretthet, motstand, skuffelse eller følelsen av at det vi gjør ikke bærer frukt. I slike perioder kan vi lett bli motløse og begynne å spørre om det vi gjør egentlig har noen betydning.
Gjennom hele Bibelen ser vi at Gud sjelden gir mennesker en detaljert tidsplan for hvordan ting skal utvikle seg. Vi liker å vite hva som skal skje, og vi liker å ha kontroll. Men Guds vei er ofte annerledes. Han inviterer oss til å stole på Ham mer enn på vår egen forståelse av planen.
Samtidig minner Bibelen oss om at Gud ikke bare arbeider med oppdraget vi står i – Han arbeider også med oss. Mens vi ber for mennesker, tjener i menigheten, står i krevende situasjoner på jobb eller bærer tunge byrder, former Gud oss som disipler. Akkurat som de første disiplene ikke alltid forstod hva Jesus gjorde, kan også vi være på rett plass uten å forstå hele bildet.
Hebreerbrevet 11 viser oss mennesker som levde i tro uten å se hele oppfyllelsen av det Gud hadde lovet. De så løftene langt borte og holdt fast ved dem. De forstod at de var del av en større historie enn sin egen. Det samme gjelder oss. Vi er del av Guds store fortelling, og ofte ser vi bare en liten del av det Han gjør.
En viktig nøkkel i budskapet var forskjellen mellom å leve i egen kraft og å leve i Den hellige ånds kraft. Vi kan lett bli slitne når vi forsøker å bære alt selv eller når vi måler fremgang ut fra de resultatene vi forventer å se. Men Gud lover å gi ny kraft til dem som venter på Ham. Åndens kraft er ikke først og fremst spektakulær, men en indre styrke som bærer oss videre når våre egne ressurser ikke strekker til.
Vi ble også minnet om at utholdenhet ikke alltid handler om å gjøre mer. Noen ganger handler det om å bli stående. Historien om Josef illustrerer dette godt. Han opplevde svik, urettferdighet og lange perioder uten svar, men Gud var med ham gjennom det hele.
Paulus beskriver oss som leirkar som bærer en skatt. Vi kan være trengt, rådville og slitne, men vi er ikke forlatt. Evangeliet er ikke positiv tenkning
eller et løfte om et problemfritt liv. Det er et levende håp som bærer oss gjennom livets utfordringer.
Til slutt ble vi oppmuntret med Hebreerne 12: Vi får løpe løpet med blikket festet på Jesus – troens opphavsmann og fullender. Han holdt ut korset for vår skyld, og når vi ser på Ham, finner vi styrke til å fortsette.
Kjerne:
Når vi blir slitne eller motløse, kaller Gud oss ikke først og fremst til å ta oss sammen, men til å komme nærmere Ham. Han gir kraft til å holde ut og nåde til å fortsette løpet med blikket festet på Jesus.
Samtalespørsmål
• Hva traff deg mest i budskapet om utholdenhet?
• Hvor i livet kjenner du deg mest utfordret til å holde ut akkurat nå?
• Hvordan merker du forskjellen mellom å leve i egen kraft og å leve av Guds kraft?
• Hva betyr det for deg at Gud ikke bare arbeider med oppdraget, men også med deg?
• Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å holde blikket festet på Jesus?
